Filmanmeldelse: Me and Earl and the Dying Girl

  • 24.09.2015 kl.17:12 i Anmeldelser
  • 2 kommentarer



Me and Earl and the Dying Girl (2015)

Regi: Alfonso Gomez-Rejon

Skuespillere: Thomas Mann, RJ Cyler, Olivia Cooke

Norgespremiere: 25.septembert 2015


 

Handling: Greg tilbringer mesteparten av tiden sin på å lage parodier på klassiske filmer med bestevennen Earl. Så blir han venn med klassekameraten Rachel, som er diagnosert med kreft, og hele livet hans blir snudd på hodet.


 

Dette høres kanskje ut som enda en film ala The Fault in Our Stars eller A Walk to Remeber? Det er det ikke! Me and Earl and the Dying Girl er en morsom og realistisk film om vennskap, identitet og kreft, og den er kjempebra. Den beste high-school filmen i år!

Skuespillerne imponerer i denne filmen, og spesielt Olivia Cooke gjør en flott jobb i rollen som kreftrammede Rachel. Karakteren hennes føles veldig ekte, og man kan ikke la være å bli imponert over hvilken innlevelse og overbevisning hun har i denne rollen. Molly Shannen gjør også en stødig jobb i rollen som moren til Rachel, en alenemor som prøver å kompensere sorgen sin med varme klemmer og store mengder vin.

For alle Ron Swanson-fans der ute; Nick Offerman spiller en hippieaktig farsrolle med Ron Swanson-trekk, så gled dere til det. Thomas Mann spiller hovedrollen Greg i Me and Earl and the Dying Girl, og han gjør en flott jobb. Greg er en sarkastisk, morsom, men til tider selvopptatt karakter, og uten tvil den mest interessante karakteren i filmen. Hans syn på livet og hans måte å håndtere vanskelige situasjoner er morsomme men også til tider deprimerende. En veldig spennende karakter.

Filmens regissør, Alfonso Gomez-Rejon, er best kjent for sitt arbeid med American Horror Story og for å være den tidligere læregutten til Martin Scorsese. Dette er hans andre spillefilm, og han imponerer med sin eventyrlystne, humorfylte og innovative filmstil.

Manusforfatteren bak filmen er Jesse Andrews, som også har skrevet boken som filmen er basert på. Hans manus resulterer i en morsom og rørende coming of age-film utenom det vanlige. En av filmens beste aspekter er at manusforfatteren og regissøren har valgt og ofte se på de tragiske faktorene ved filmen med et humoristisk og lekent blikk, og det er dette som skiller Me and Earl and the Dying Girl fra andre ungdomsfilmer om kreft. Den fokuserer ikke på romantikk og drama, men på vennskap, identitet og å lære seg å håndtere vanskelige situasjoner.

Filmens kinematografi er nydelig, og den minner ofte om en Wes Anderson film. Så om du er fan av Wes Andersons filmer kan du se fram til en, til tider, lignende kinematografi i Me and Earl and the Dying Girl.

Brian Eno har stått bak musikken i filmen, og denne musikken er nydelig. Den er full av stemning og følelser, og den er med på å fange meg inn i filmen. I filmens mest rørende scener er det ingen tvil om at musikken er med på å skape de emosjonelle reaksjonene jeg får. Den rette musikken er viktig i en film, og musikken i Me and Earl and the Dying Girl er perfekt!

Me and Earl and the Dying Girl er ikke bare en film for ungdommer. Det er en film for alle som en gang har vært ungdom, og for alle som er på vei inn i ungdomsperioden. Det er også en film for musikk- og filmelskere, og spesielt sistnevnte kommer til å elske alle referansene som er å finne i filmen (og det er ikke få!).

Filmen har norgespremiere i morgen, fredag 25. september 2015.

Trykk HER for å lese min anmeldelse av filmen på KINOMAGASINET

Terningkast: 5



Skal du se Me and Earl and the Dying Girl? Hva er din favoritt high school-film?

 

Relaterte innlegg:

#film #filmanmeldelse #filmtips #kino #anmeldelse

2 kommentarer

Jon

24.09.2015 kl.19:19

Enig!

Denne filmen var veldig bra!

Stina Ueland

26.09.2015 kl.13:40

Jon: Ja, ikke sant :)

Skriv en ny kommentar

Stina Ueland

Stina Ueland

23, Trondheim

Studerer master i filmvitenskap på NTNU. Ser altfor mye film og serier. Filmanmelder og journalist for KINOMAGASINET. Kontakt:stinaueland@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits